Forskningsseminar innen spiseforstyrrelser 2018

For 17.gang gikk forskningsseminaret innen spiseforstyrrelser i regi av NKNS av stabelen denne uken. Ved Gardermoen samles landets klinikere og forskningsinteresserte innen behandlings av spiseforstyrrelser årlig, og denne gangen gjestet også australieneren professor Stephen Touyz seminaret.

Nasjonale kliniske nettverket innen spiseforstyrrelser (NKNS) hadde i år invitert forskeren og klinikeren professor Stephen Touyz som innleder og gjesteforeleser ved det årlige forskningsseminaret. Professor Touyz er co-editor i Journal of Eating Disorders (JED) og holder sin ekspertise i behandling av anorexia nervosa. Han holdt et innledende foredrag om sin kunnskap og holdninger til behandling av pasienter med anorexia nervosa og som viser behov for et mer langvarig behandlingsforløp. En av hans fanesaker var å få innført en stadie-inndeling av anoreksia nervosa pasienter, som raskt skulle kunne identifisere nødvendig handlingsplan. Som kliniker må man raskt kunne avgjøre om pasienten trenger umiddelbar assistanse, eller om det er tilstrekkelig å booke for oppfølging etter tilgjengelig avtalekalender. Han ønsker således en fire-delt stadie inndeling basert på en klinisk evaluering, og håper se dette er en praksis som kan benyttes internasjonalt for et unisont handlingsmønster.

Videre forklarte han om ønsket om bevisst begrepsbruk i klinikken og i forskning, der begrep som «kronisk» gir lite håp for pasient og pårørende, mens begrep som «alvorlig og vedvarende» ville være å foretrekke. Dette gjenspeilet både hans erfaringer som forsker og forfatter i møte med editors i journaler, så vel som hans erfaring som kliniker. Han viste også til en interessant statistikk i langtidsforløp av pasienter med anoreksia nervosa (AN) eller med bulimia nervosa (BN), som understreket behovet for slikt begrepsbytte. Erfaringsmessig ser man at innenfor et 10 års forløp er antallet pasienter som responderer på behandling høyere blant de med BN enn med AN. Men statistikken viste også til at selv om prognosen for tilfriskning ser ut til å nå et metningspunkt etter 10 år behandling for de med BN, ser man en økning i antallet pasienter med AN som evner å respondere på behandling også etter de 10 første årene.  Noen av hans betraktninger fra dette foredraget er også å se i hans seneste publikasjon med co-editor i JED, Philippa Hay; «Classification challenges in the field of eating disorders: can severe and enduring anorexia nervosa be better defined?»

I programmet for seminaret var det et variert innhold, med bidrag fra randomiserte forsknings design til presentasjon av pasient register, og antallet påmeldte var hele 70 stk.

Therese Fostervold Mathisen gav en kort oppsummering av sitt nyskapende doktorgradsarbeide, der en ny behandlingsmetode for BN og overspisingslidelse er dokumentert med optimale resultater. Avhandlingen finnes elektronisk for interesserte. Direkte påfølgende presenterte Karianne Vrabel preliminære data fra sitt studie av CFT versus CBT i behandling av pasienter med og uten historikk med overgrep.

Jan-Vegard Nilsen fortalte om sine foreløpige erfaringer og kunnskap via kvalitative tilnærminger i familiebasert terapi, mens Marit Albertsen presenterte erfaringer fra to pasient kasus der «body movement therapy» var benyttet i behandlingen for overspisingslidelse. Veronica Lockertsen avsluttet før en kort pause, med en presentasjon av terapeuters erfaringer fra å ta i mot pasienter i overgangen fra barne og ungdoms psykiatri til voksen psykiatri. Hun viste til fire definerte utfordringer som var identifisert i deres kartleggingsarbeide (publikasjoner kommer).

Line Wisting presenterte data fra sin kartlegging av spiseforstyrrelser og psykisk helse blant pasienter med diabetes type 1 (D-1). Deres data viser til en peak-forekomst av spiseforstyrrelser blant disse pasienter i overgangen mellom ungdom og ung voksen alder, og også en økning av spiseforstyrret problematikk med økende grad av BMI. Det var en høyere forekomst av depresjon blant D-1 pasienter versus normative verdier, og hun finner spesielt grunn til bekymring for psykisk helse blant de som opplever dårlig kontroll over sin metabolske sykdom; spesielt blant jenter.

Avslutningsvis forteller Tove Skarbø om de første erfaringer fra opprettelse av et pasient register for spiseforstyrrelser, NORSPIS, og Camilla L. Dahlgren formidler spennende resultater fra et nytt instrument, EDFLIX, som evaluerer pasientens fleksibilitet.

Forfatter: Therese Fostervold Mathisen

PhD, Ernæringsfysiolog. Webansvarlig og nestleder ved NSFSF.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.