Henvisning til Seksjon for spiseforstyrrelser

Prioriteringsgrunnlag for behandling ved Seksjon for spiseforstyrrelser ved Avdeling for psykosomatisk medisin, Haukeland Universitetssjukehus.

Pasienter som vil bli prioritert til behandling ved Seksjon for spiseforstyrrelser ved Avdeling for psykosomatisk medisin, Haukeland Universitetssjukehus.

Pasienter med BMI < 17,5

Anorexia nervosa
Pasienter med restriktiv anorexia nervosa og bulimisk anorexia nervosa med body mass index (BMI) < 17,5 bør vurderes med tanke på behandling ved Seksjon for spiseforstyrrelser. I noen tilfeller kan strukturerte pasienter med BMI < 17,5 også behandles ved andre institusjoner dersom institusjonen har etablert et spesifikt behandlingstilbud for denne pasientgruppen. Et slikt spesifikt behandlingstilbud kan bestå av poliklinisk behandling, dagtilbud eller døgntilbud. Det er pr i dag få slike behandlingsplasser utenom Seksjon for spiseforstyrrelser. I hovedsak bør denne pasientgruppen behandles ved Seksjon for spiseforstyrrelser.

Pasienter som har hatt BMI under 17,5 vil ha så stor risiko for tilbakefall at Seksjon for spiseforstyrrelse vanligvis bør ha behandlingsansvar eller delta i behandlingen til pasienten har nådd BMI 19-20. Men dersom det lokale behandlingstilbudet har etablert kompetanse og har struktur til å gjennomføre slik vektøkende behandling kan pasienten overføres før pasienten har nådd BMI 19-20. Det kan være aktuelt å gi veiledning til det lokale behandlingsapparatet for å sikre at slik vektøkende behandling kan gjennomføres lokalt.

Når pasienten har nådd BMI 19-20 er målsettingen å stabilisere vekten og gjennomføre en gradvis overgang til vanlig tilværelse utenfor sykehuset. Denne fasen bør gjennomføres i samarbeid med det lokale behandlingsapparatet. Derved kan det lokale behandlingsapparatet delta i arbeidet med påvisning og eventuelt oppstart av behandling ved begynnende tilbakefall.

Pasienter med BMI > 17,5

Alle pasienter med spiseforstyrrelse og BMI > 17,5 bør kunne behandles på distriktspsykiatriske sentre (DPS) eller tilsvarende. Men det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om pasientens problemstilling er så krevende å behandle at Seksjon for spiseforstyrrelser skal ha behandlingsansvaret eller om seksjonen skal gi veiledning. Det vil bli lagt vekt på om pasienten har eller er i ferd med å utvikle vekstretardasjon, osteoporose eller andre komplikasjoner av sin spiseforstyrrelse.

Bulimia nervosa
Ved bulimia nervosa vil behandling ved Seksjon for spiseforstyrrelser være aktuelt dersom pasienten har betydelige problemer med hypokalemi eller andre komplikasjoner av spiseforstyrrelsen. Dessuten vil både somatisk og psykiatrisk komorbiditet kunne gi grunnlag for at pasienten skal behandles ved Seksjon for spiseforstyrrelser. Eksempel på somatisk komorbiditet er diabetes mellitus. Pasienter med psykiatrisk komorbiditet bør i utgangspunktet være psykiatrisk utredet før pasienten tas til vurdering med tanke på behandling ved Seksjon for spiseforstyrrelser. Det kan likevel være aktuelt at Seksjon for spiseforstyrrelser deltar i den diagnostiske utredningen av pasientens tilstand slik at det kan avklares om det primære behandlingsbehovet er relatert til annen psykiatrisk lidelse slik som ved schizofrenitilstander, eller dersom det er grunn til å tro at alvorlig affektiv lidelse er hovedårsak til underernæringen.

Pasienter med spiseforstyrrelse og psykiatrisk komorbiditet der den komorbide tilstand er stabilisert ved behandling slik at spiseforstyrrelsen er hovedproblem er også aktuelle for behandling ved Seksjon for spiseforstyrrelser. Når pasientens psykiatriske komorbiditet er hovedproblem kan det være aktuelt at Seksjon for spiseforstyrrelser gir veiledning til avdelingen hvor pasienten behandles. I tilfeller hvor både spiseforstyrrelsen og den komorbide tilstanden må behandles samtidig bør der gjøres en avveiing i hvert enkelt tilfelle vedrørende hvor pasienten skal behandles.

Pasienter som kan nyttiggjøre seg gruppebehandling ved Seksjon for spiseforstyrrelser kan også henvises. Seksjon for spiseforstyrrelser vil ta stilling til om pasienter bør tilbys gruppebehandling på grunn av rett til nødvendig helsehjelp eller fordi gruppebehandling vil være et verdifullt tiltak for å hindre utvikling av mer alvorlig spiseforstyrrelse. Gruppebehandling kan være en del av et behandlingstilbud som i hovedsak gjennomføres av DPS eller annen ekstern behandler.

Overspisingslidelse (Binge eating disorder)
Seksjon for spiseforstyrrelser vil delta i etablering av behandlingstilbudet til pasienter som har overvekt på grunn av overspisingslidelse. Seksjon for spiseforstyrrelser vil ha et avgrenset tilbud til pasienter som har overspisingslidelse etter DSM-4 kriteriene og som kan nyttiggjøre seg behandlingstilbudet ved Seksjon for spiseforstyrrelser. Pasienter med behandlingskrevende overvekt bør som hovedregel gjennomgå utredning for overvekt før de viderehenvises til Seksjon for spiseforstyrrelser. Dersom det er klart av søknaden at pasienten fyller DSM-4 kriteriene for overspisingslidelse kan henvisningen sendes direkte til Seksjon for spiseforstyrrelser (Les om kriterier for diagnosen overspisingslidelse).

Hvilke krav bør stilles til henvisning for pasient som søkes til Seksjon for spiseforstyrrelser

Henvisninger til Seksjon for spiseforstyrrelser må inneholde informasjon som tilsier at pasienten kan ha rett til behandling ved seksjonen. Det medfører at det må fremgå at henvisende lege/psykolog har stilt diagnosen spiseforstyrrelse eller at det fremgår tydelig av henvisningen at pasienten har spiseforstyrrelse. Alle henvisninger må inneholde opplysninger om pasienten er undervektig eller overvektig, det bør foreligge BMI. Det må også fremgå om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Dersom det ikke legges fram informasjon som tilsier at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp står seksjonen fritt til å bestemme tidspunkt for oppstart av behandlingen og pasienten kan risikere å vente svært lenge eller bli satt på venteliste uten noen avtale om tidspunkt for oppstart av behandling. Pasienter som ikke har rett til nødvendig helsehjelp vil ofte bli avvist og anbefalt behandling ved DPS eller hos egen lege.

Ved undervektighet eller  BMI < 17,5  bør det fremgå om pasientens vekttap skyldes forstyrrelse i selvbilde og frykt for å legge på seg. Dersom det er mistanke om at vekttapet kan ha andre årsaker enn spiseforstyrrelse bør det fremgå av henvisningen. Opplysninger om bortfall av menstruasjon kan være verdifullt.

Det bør fremkomme om pasienten har komplikasjoner av spiseforstyrrelsen [1]  Varighet av spiseforstyrrelse vil ha betydning for risiko for komplikasjoner. Opplysninger om varighet av sykdommen vil også kunne si noe om sannsynligheten for om pasienten kan nyttiggjøre seg behandling med tanke på å bli frisk eller om pasienten er aktuell for kronisk spiseforstyrrelsesomsorg. Dersom pasienten har brekninger bør det foreligge opplysninger om hvor ofte pasienten har oppkast og om s-kalium. Opplysninger om pasienten har subjektiv eller objektiv overspising kan være til nytte for å vurdere risiko for hypokalemi. Ved hyppige brekninger eller ved langt fremskredet spiseforstyrrelse er det ønskelig med opplysninger om [2]. Det bør også fremkomme om pasienten har misbruk av avføringsmidler vanndrivende, praktiserer overdreven trening, utøver selvskading, har depresjon eller suicidalitet. Det bør også fremkomme opplysninger om hvor mye pasienten klarer å spise i  løpet av en dag og om sammensetningen av kosten en vanlig dag. Det bør også fremgå hvilke medikamenter pasienten bruker. Pasientens motivasjon vil ha betydning for om pasienten kan nyttiggjøre  seg behandling og bør også fremgå av henvisningen.

Henvisning bør inneholde:

Diagnose:
Er diagnostiske kriterier oppfylt ? Se www.legeforeningen.no/spiseforstyrrelse
Differensialdiagnostiske avveininger
Komorbiditet (både psykiatrisk og somatisk)
BMI
Vektutvikling siste 3 måneder
Opplysninger om matinntak
Overspisingsepisoder; evt hyppighet og hvor mye
Oppkast: hyppighet, trening: intensitet, avføringsmidler, vanndrivende eller andre renselsesmetoder
Opplysninger om komplikasjoner, enten om der ikke er komplikasjoner påvist eller om pasienten har vekstretardasjon, benskjørhet eller betydelig redusert funksjonsnivå
Motivasjon
Sosiale opplysninger

Lederteam ved Seksjon for spiseforstyrrelser, Avdeling for psykosomatisk medisin, Haukeland Universitetssjukehus:
Spesialist i psykiatri, overlege Haldis Økland Lier
Psykolog Stine Laberg
Psykiatrisk sykepleier, seksjonsleder Bjørn Einar Rogde
Spesialist i indremedisin og endokrinologi, dr. med., faglig leder, overlege Stein Frostad

Referanser:
1: Statens Helsetilsyn. Alvorlige spiseforstyrrelser; retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utredningsserien, 2000;7.
2: Frostad S. Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser.
Tidsskr Nor Laegeforen,2004;124(16):2121-5.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.