Tid: 23. august 2006.
Sted: Hotell Skagen i Bodø.
Deltagere:
Fra Helse Nord: Beathe Reiert Nilsen, Mariann Hansen, Vibeke Stalsberg, Birgit Rydså og Mildrid Valvik.
Fra Sigrid Bjørnelv, Kjersti Brænne og Mia Sve.
Fra Helse Vest: Annicken Ulvik.
Fra Helse Sør: Inger Lise Juul og Øyvind Rø.
Fra Helse Øst: Per Johan Isdahl, Åse Minde, Heidi Langbakk Skille og Kari Rød.
Fra kompetanseprogrammet Kropp og selvfølelse: Kari-Brith Thune-Larsen.
Fra ROS, Rådgivning Om Spiseforstyrrelser: Anita Nilsen, organisasjonssekretær.
Fra IKS, Interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser: Sissel Lohne og Ellen M. Berg Ottesen.
Forhindret fra å møte:
Lars Hammer, Hilde Thomassen, Peer Nicolay Jørgensen, Jan Rosenvinge, Stein Frostad, Jorunn Torgauten, Henrik Lundh, Monika Otterstad Sund, Eldar Evang og Crister Gaven fra SHdir.
Referat
Møte ble innledet av regional koordinator, Mildrid Valvik, som ga oss en varm og tankevekkende mottagelse.
Sak 1: Presentasjon av helseregionens situasjon, arbeid og fremtidsplaner.
Beate Reiert Nilsen presenterte regional enhet for spiseforstyrrelser i Bodø. Hun fortalte også om et omfattende arbeid utført for å kartlegge behandlingstilbud, kompetanse, omfang og samarbeid i Helse Nord. Begge PP-presentasjonene legges med som vedlegg.
Birgit Rydså fortalte om planene for et spesialisert behandlingstilbud for voksne i Bodø. Avdelingen vil bli lokalisert i et nytt bygg ved Bodø Sykehus, og beregnes ferdigstillet i 2008. Enheten vil ha tolv sengeplasser øremerket pasienter med spiseforstyrrelser.
RKT har i dag fire sengeplasser reservert for behandling av spiseforstyrrelser. Disse sengene er en del av allmennpsykiatrisk avdeling, en enhet med totalt atten sengeplasser. I 2005 var det totalt tretten pasienter med spiseforstyrrelser innlagt ved denne enheten, og gjennomsnittelig liggetid var ti og en halv uke.
Etableringen av RKT har ført til bedrede muligheter for å se ulike behandlingsalternativer. Ikke alle har behov for behandling i døgnenheter. Samtidig ser man at geografiske forhold kan gjøre poliklinisk behandling umulig, og at innleggelse av den grunn blir alternativet.
Sak 2: Samarbeidet mellom nasjonalt klinisk nettverk og forskningsnettverket.
I 2003 valgte SHdir å gi økonomisk støtte til etablering og drift av disse to nettverkene. Nasjonalt klinisk nettverk koordineres av Sigrid Bjørnelv, mens forskningsnettverket administreres fra Modum, og har Jan Rosenvinge som leder. Det har nå kommet en oppfordring fra SHdir om å vurdere sammenslåing av nettverkene. Debatten vil i hovedsak ha følgende fokus:
- Trenger vi to nettverk?
- Hvordan ser vi for oss fremtiden?
- Vil en sammenslåing ha noen uheldige konsekvenser?
- Vil alt arbeid opphøre dersom økonomisk støtte fra SHdir opphører?
Sak 3: Arbeid mot en felles forskningsdatabase?
Det er enighet om at vi har behov for gode evalueringsverktøy, slik at vi kan sammenligne erfaringer og resultat. Gode faglige diskusjoner er avhengig av at vi diskuterer ut fra sammenlignbare data. Hvordan kan vi etablere en struktur som muliggjør at innsamlede data kan settes i system? Er en felles forskningsdatabase for ambisiøst?
Sverige har et velfungerende system for forskning, kan det være mulig for oss å benytte dette. Karoline Bjørk ved Karolinske Institutt nevnes som en ønskelig samarbeidspartner i denne sammenheng.
Målet med en felles forskningsdatabase, er både som kvalitetssikring, dokumentasjon, og som samarbeidsverktøy i arbeidet med pasientene. Brukervennlighet bør også være en viktig komponent. Det er enighet om at vi må unngå at materialet blir for stort, og at en ”grunnpakke” ikke må omfatte for mye.
Sak 4: Om fritt sykehusvalg.
Ordningen har muligens sitt bakteppe i somatikken. Fritt sykehusvalg gjør at det ikke lenger er nødvendig å innhente gjestepasientgarantier fra andre helseregioner. Det kan eksempelvis medføre problem for budsjettansvarlig dersom man overraskende mottar store regninger behandling i annen region. Flere slike regninger vil gjøre budsjettarbeidet uforutsigbart.
Spørsmålet om hvem som i så fall burde varsle ved innleggelse av gjestepasient, ble også diskutert. Det ble enighet om å arbeide mot henvisende instans, ettersom denne vil være den naturlige ”varsler” i fot. pasientens hjemstedsregion.
Taushetsplikten må også respekteres. Pasienten kan varsles som NN, slik at det ikke er personalia, men utgiftene som registreres.
Sak 5: Veien videre.
Det oppleves en bedret kompetanse innen fagfeltet i løpet av de tre årene nettverket har eksistert. Likedan har det vært fruktbart at vi gjennom å kjenne hverandre, også kjenner de ulike sykehusenes styrke. Dette har gjort det lettere å oppsøke rett hjelp til rett tid. Interesseorganisasjonene sier at tilbakemelding fra pårørende viser fortsatt manglende kompetanse hos helsesøstere, lærere, trenere og allmennleger.
Det åpnes for at nettverket setter av tid til å evaluere egen nytte, samt å peke ut mål for videre arbeid. Det kan også være en tanke å ha en nasjonal koordinator for organisering av kurs med tanke på videre kompetansebygging.
NKNS nettsted
Det oppfordres fremdeles til å sende inn stoff til våre nettsider.
Neste møte i NKNS blir på Gardermoen 29. september. Møtet vil ha særlig fokus på behandlingstilbud til barn og ungdom med spiseforstyrrelser. Hensikten er å drøfte og dele planer og problemstillinger man har i forbindelse med etablering og oppbygging av regionale tilbud til pasienter med alvorlig spiseforstyrrelser innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Møtet arrangeres av Vibeke Stalsberg, regional koordinator i Helse Nord, og Inger Lise Juul, rådgiver i Helse Sørs regionalt nettverk. Vibeke og Inger Lise foreslår at hver region møter med tre representanter, slik at det legges til rette for en god meningsutveksling.
Eventuelle tilføyelser/endringer kan rettes til referent Mia Sve på telefon 7484 9065/4824 2070, eller på e-post: Mia.Sve@hnt.no. Frist for tilbakemelding er satt til 4. oktober. Med vennlig hilsen,
Sigrid Bjørnelv, Nasjonal koordinator .
