Under NEDS-kongressen i Finland denne uken var det stor interesse for tematikk som omhandlet bruk av fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser. Et gjennomgående spørsmål var; skal pasienten få trene eller ikke?
Alt på torsdag formiddag viste interessen seg for tematikk relatert til fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser stor, da NIG-møtene ble avholdt. Under ledelse av NSFSF’s leder, Jorunn Sundgot-Borgen, og Solfrid Bratland-Sanda & Therese Fostervold Mathisen, ble det arrangert et møte der interessen for å danne en interessegruppe for fokus på bruk av fysisk aktivitetet i behandling av spiseforstyrrelser ble luftet. Møterommet ble fylt til randen, og rundt 70 personer møtte interessert opp til presentasjoner og diskusjoner. Etter 90 minutter foredrag og spørsmålsrunder var det besluttet at det ér et ønske og behov for slik NIG (red. anm: nordic interest group), og at det heretter skal søkes videre om aksept for dette, samt om tildeling av midler for igangsettelse av den første aktivitet i denne interessegruppen.
Vil du holdes underrettet? Kontakt mail-liste ansvarlig: Solfrid.Bratland-Sanda@hit.no
Samme dag holdt Marit Danielsen presentasjon av arbeidene fra sin Phd under sesjonen med presentasjoner av viten-skapelige publikasjoner; «impact of attitudes to compulsive exercise on outcome at discharge and follow-up in adult eating disorder patients». Abstract fra presentasjonen finnes her. Tilgjengelig under presentasjonen var også et lite antall av hennes avhandling til de interesserte.
Siste kongressdag ble innledet med keynote session i regi av Jorunn Sundgot-Borgen og Solfrid Bratland-Sanda, og til tross for en heftig kongressmiddag og rockeaften kvelden i forvegen, var stor-salen tilnærmet fylt denne dagen også. Solfrid tok oss gjennom en grundig redegjørelse for hva man legger i begrepene «fysisk aktivitet» og «trening», både for å informere tilhørere om dette (for å ha en felles forståelse), men også for å påpeke hvor viktig det er å redegjøre for hva pasienten selv legger i disse begreper. Videre ble det redegjort for internasjonalt anerkjente anbefalinger for fysisk aktivitet, og helse-grunnlaget for disse.
Videre tok Jorunn Sundgot-Borgen over, og fortalte om hvordan man forholder seg til spiseforstyrrelser i toppidretten. Det ble redegjort for forekomst av spiseforstyrret atferd blant idrettsutøvere, og hvilke alvorlige helsekonsekvenser lav energitilgjengelighet (pga mis-match mellom energiinntak og energiforbruk) har på utøveres helse og deres prestasjonsevne. For interesserte, kan publikasjon fra IOC’s ekspertgruppe på spiseforstyrrelser i idretten (hvor Jorunn selv er sentral) finnes her!
Forsamlingen ble deretter tatt gjennom en redegjørelse for tiltaks-modellen til IOC for å avdekke og reagere når eliteutøvere viser tidlige eller alvorlige symptomer på utilstrekkelig energi-tilgjengelighet (feks forårsaket av spiseforstyrret atferd).
Men skal pasientene få trene eller ikke?
Det kom godt fram at det ikke kan gis et klart ja-eller-nei svar på spørsmålet om pasienten kan få trene under behandling eller ei. Det må gjennomføres en god, faglig evaluering av hver enkelt person, og treningen må tilpasses i form (jogge? stretching? styrketrening? individuell trening? gruppetrening? osv), intensitet, hyppighet og varighet for den enkelte.
Denne evalueringen bør kun gjøres av treningsfysiologer med spesialkompetanse på denne pasientgruppen!
Det foreligger i dag en review artikkel som gir føringer for bruk av fysisk aktivitet i behandling, men det er behov for mer spesifikke og konkrete råd enn hva som fremkommer i denne. Dersom den nye NIG for bruk av fysisk aktivitet i behandling av SPF nå etableres, er ett av ønskene der, å se nærmere på slike konkrete føringer i tiden framover!
HER FINNER DU MER FRA KONGRESSEN:
Ønsker du ytterligere innsikt i hva som ble presentert gjennom kongressdagene, finner du abstracts publisert på NEDS kongressider, og dessuten flere tweets merket #neds2016