Erfaringer fra behandling av overspisingslidelse – en kort oppsummering fra webinar.

Da vi i NSFSF inviterte til webinar om overspisingslidelse, var vi ikke forberedt på interessen som meldte seg. Det sto 403 påmeldte på listen en time før oppstart, og det var ytterligere minst 20 stk som meldte sin interesse ved og rett etter oppstart. Her kommer et lite resyme av webinaret.

Da vi spurte de som var registrert på påmeldingslisten vår om de ville respondere på hvilken bakgrunn de hadde for å ønske delta, var det 198 som svarte. De viste oss at interessen kom både fra forskningsfeltet (7 stk), det kliniske fagfeltet (86 stk) og fra personer som selv på ulike måter er berørt av overspisingslidelse (69 med egen erfaring, og 15 som pårørende). Også studenter (19 stk) og fagpersoner med egen interesse eller arbeide med spiseforstyrrelser (45 stk) var med.
Vi var spent på både det kliniske fagfeltets interesse i å bida i webinaret, og på interessen for å høre på i et slikt webinar. Dessverre understreket det kliniske miljøet vår mistanke om beskjeden erfaring, da det var få som ønsket bidra – grunnet nettopp beskjeden erfaring. Vi var derfor veldig glad for å høre at både NTNU og Modum Bad mente at deres erfaringer kunne være nyttig å dele med både klinikere, forskere og andre interesserte.

Leder i NSFSF introduserte webinaret med noen få ord om foreningen, dens styre og siste aktiviteter. Forsker Trine Tetlie Eik-Nes tok deretter over for å fortelle om et spennende prosjekt hun har igangsatt med det kliniske miljø i Trondheim. Vi tillater oss å gjengi hovedinnholdet fra bidraget via forskerens egne ord:

Pasienter med sykelig overvekt og samtidige psykiske lidelser blir vanligvis tilbudt behandlingstilbud med hovedfokus på kosthold og ernæring og/eller bariatrisk kirurgi. Ved å ikke hensynta psykiske lidelser i pasienters diagnose (vurdering) og behandling av sykelig overvekt, opplever noen pasienter en forverring av sin psykiske og / eller fysiske helse.
MHOBY-studien er et forprosjekt støttet av Norges Forskningsråd. Forprosjektet hadde som mål å styrke utvalgte sider ved fedmebehandling i Norge, realisert gjennom flere aktiviteter av sentrale aktører. Både forskerne, brukerne og klinikerne har gjort en jobb for å styrke seg selv og hverandre, men også for å styrke kapasitet og virkemåter innen sine respektive fagområder. Prosjektet har vært sterkt preget av utvikling og gjennomføring av tjenestetilbud som kan ha klinisk betydning for prosjektets målgruppe i form av endringer i kunnskap og behandling/praksis.

Teamet har hatt ambisjon om å utvikle nye relasjoner, nettverk og internasjonalt forskningssamarbeid for å øke sannsynlighet for gjennomføring av et større prosjekt.

Et sentralt tiltak i forprosjektet var gjennomføring av en pilotstudie på behandling av spiseforstyrrelser/overspisningslidelse hos pasienter med sykelig overvekt. Denne pilotstudien har hatt som mål å finne ut om hovedstudien er gjennomførbar (feasability), beskrive pasientgruppen og forberede muligheter for en større effektstudie (RCT). Pilotprosjektet ble gjennomført i Helse Nord- Trøndelag ved Stjørdal Distriktspsykiatriske Senter (DPS) i samarbeid med Fedmepoliklinikken ved St. Olavs Hospital. Prosjektleder Trine Tetlie Eik-Nes og Kjersti Hognes Berg utviklet en psykoedukativ intervensjon (People Need People (PnP)) som ble gitt ved Stjørdal Distriktspsykiatriske Senter (DPS), Helse Nord-Trøndelag, bestående av 30 timer (inkludert en pårørendesamling).

Sentrale tema i intervensjonen var: spiseforstyrrelser, tilknytning, stigma og skam, pårørende/relasjoner og kroppforakt og selvomsorg. Intervensjonen består først av undervisning etterfulgt av lunsj og praktiske øvelser. Grunnleggende elementer i tilnærmingen var trygghet, forventninger, transparente prosesser og «health literacy» samt tilrettelagt språk, lite tekst og visuelle hjelpemidler.

Pasienter som ble vurdert til å ha lav nytte av psykoedukasjon eller ikke tilfredsstilte diagnostiske kriterier for overspisningslidelse ble henvist til andre helsetjenester basert på tverrfaglig vurdering. Vi utredet og rekrutterte 4 kohorter for psykoedukativ intervensjon. Over 100 pasienter har blitt henvist for denne intervensjonen. 6 kohorter har gjennomført utredning, behandling og evaluering (mai 2021). Pilotering har vist at tilnærmingen er gjennomførbar. I tillegg til psykoedukativ intervensjon, har det blitt designet og pilotert tilrettelagte intervensjoner (for psykomotorisk gruppebehandling for kroppsbildeforstyrrelser). 4 vitenskapelige artikler fra MHOBY vil bli publisert, og en handout av hennes presentasjon finnes her.

Dernest var vi glade for å ha leder i Landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff. Hun holdt et innlegg fylt av energi og engasjement, som tydelig vakte reaksjoner og begeistring blant webinarets deltagere. Hun gav i tillegg svært gode og konkrete tips til både helsepersonell og til personer som selv sliter med overspisingslidelse, om hvordan man kan igangsette den viktige samtalen på legekontoret/under helsekonsultasjon. Mari-Mette skriver selv:

«Spis mindre, tren mer. Ta deg sammen!»
-Hvor mange ganger har jeg ikke hørt det? Men ikke en eneste gang bidro ordene til at jeg fikk bedre helse. Verken et bedre selvbilde, bedre selvtillit eller ønsket vektnedgang. Tvert om, ordene bidro til økt skam og økt symptomtrykk på overspisingslidelsen.

Min vei til 150 kilo startet inne i klesskapet på rommet mitt der jeg gjemte meg og spiste fyrstekake for å døyve smerten inni meg. Smerten kom i kjølvannet av å bli mobbet på skolen, og jeg klarte ikke å regulere følelsene på annen måte.

Hjemme hos meg var måltidene alltid et hyggelig sted. Familien var samlet rundt god mat, og snakket om hyggelige ting. Veien var derfor kort til å søke den samme følelsen gjennom mat, selv om det skjedde i skjul, inne i klesskapet.

Imidlertid skjedde det motsatte. Sakte men sikkert spiste jeg meg større. Det fikk jeg også klar beskjed om at var feil, på skolen. Så først spiste jeg for å søke trøst og behag, siden spiste jeg fordi jeg skammet meg. Så spiste jeg fordi jeg skulle straffe meg selv fordi jeg hadde spist fordi jeg skammet meg. Og etterpå spiste jeg enda mer fordi jeg innså at jeg ikke på noen måter mestret mitt forhold til mat. Og siden det å være tynn er blitt et bilde og det å være vellykket, hadde jeg en klar opplevelse av at jeg var det motsatte, altså mislykket.
Det er klart at det å veier 150 kilo i seg selv ikke er helsefremmende. Det er imidlertid heller ikke helsefremmende å bli møtt med fordommer, kunnskapsløshet og moralisme når man søker hjelp. Helsevesenet tar en lang vei å gå når det gjelder å anerkjenne overspisingslidelse så det det er, nemlig en sykdom. Det er ikke en tilstand man aktivt oppsøker fordi det er godt å spise. Smak på ordet lidelse. Det å lide er ikke en behagelig tilstand. Overspisingslidelse handler om et spisemønster det er maten og ditt forhold til den ødelegger for deg.

I stedet for å bli møtt med en moraliserende pekefinger, trenger vi med overspisingslidelse og blir møtt av en åpen favn en åpen favn som inviterer til trygghet, refleksjon og økt selvinnsikt, slik at vi står tryggere i oss selv og hevder våre behov i våre relasjoner.

Dette gjelder både personlige og profesjonelle relasjoner. Jeg har hørt utallige fortellinger om hvordan mennesker biter i seg sårene ord, og ikke står opp mot ulike typer vold, det var å si fysisk, psykisk, seksuell, økonomisk eller latent vold. I stedet spiser de. Samtidig er det ikke slik at vi skal trekke forhastede slutninger om at alle med overskridelser står i voldelige relasjoner, bare for å være tydelig på det.

Faktorenes orden er likegyldig heter det i matematikk. Slik er det ikke i livet. Min erfaring er at det er avgjørende å behandle overspisingslidelsen før man eventuelt behandler overvekten. Som fedmeoperert vet jeg at det er magen jeg er operert i, ikke hodet. Som fedmeoperert var jeg nær dobbel risiko for å utvikle alkoholproblemer i forhold til resten av befolkningen. Når mat ikke lenger kan brukes til å bedøve følelser, er veien kort inn i annen misbruk sa adferd. Dette kan være knyttet til alkohol, narkotika, penger eller 6. Det er mange som har fått nye og uventede problemer etter fedmekirurgi, fordi det lå en ubehandlet overspisingslidelse i bunn.

God helse er et gode. Helse er sammensatt, og vekt er en av mange brikker i dette puslespillet. Nå er det ikke slik at vektnedgang automatisk er det samme som bedre helse, samtidig vet vi at overvekt og fedme kan gi økt risiko for sykdom. Derfor er det viktig at dersom vi med overspisingslidelse søker hjelp for vektreduksjon, så kan vi være trygge på at vi møter en faglig forankret behandling som bedrer og ikke forverrer helseplagene vår.

Landsforeningen for Overvektige arbeider med å spre kunnskap om overspisingslidelse, og utfordre helsepersonell på holdninger og verdier i møte med store pasienter. Vi arbeider også med å utfordre politikere til å skjønne og ta konsekvensen av at noe som er et samfunnsproblem aldri kan reduseres til den enkeltes ansvar.

Forskningsdirektør og kliniker Karianne Vrabel ved Modum Bad avsluttet webinaret ved å gi oss innsyn i erfaringer og prosedyrer de har for behandling av overspisingslidelse ved Modum Bad. Hun viste også til hvilke behandlingsretningslinjer som gjelder i Norge, og hvilke utfordringer disse byr på mht å argumentere for å gi behandlingsprioritering for personer med overspisingslidelse. I det diagnostiske verket som per i dag gjelder i Norge (ICD-10) står ikke overspisingslidelse definert, og selv om en oppdatert versjon (ICD-11) kom ut for en del år tilbake, tar det tid å få dette implementert i det norske helsevesen. Den norske prioriteringsveilederen for behandling av spiseforstyrrelser bygger på dette diagnoseverket, og har således ikke konkret nedfelt en prioritering i behandling av overspisingslidelse.

Vi håper at interessen som det kliniske fagfeltet viste for webinaret, og det fakta som forsker Trine Tetlie Eik-Nes løfter fram; at flere leger nå er blitt mer kjent med og bevisst over overspisingslidelse som en diagnose, antyder at denne pasientgruppen framover møter et mer faglig oppdatert helsevesen, med økte muligheter for riktig og effektiv igangsettelse av behandling.

Forfatter: Therese Fostervold Mathisen

PhD, Ernærings- og treningsfysiolog. Leder og webansvarlig ved NSFSF.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.