Den siste tiden har vi kunnet lese om pårørendes erfaringer med utilstrekkelige behandlingstilbud mot spiseforstyrrelser. Forekomsten av spiseforstyrrelser har økt over flere år, og er nå 20% høyere enn før COVID-perioden . Nylig kunne vi på NRK være vitne til den intense krigen mot maten som spiseforstyrrelser innebærer, profilert av modige, desperate pasienter og pårørende . Historiene vi har fått innsyn i, vitner ikke bare om knappe ressurser i behandlingstilbudet – vi vet rett og slett ikke nok om hva som fungerer best, og for hvem. Derfor er vi også i tvil om helseministerens nylige svar i NRK Ytring er særlig oppløftende.
Vi som jobber med alvorlige spiseforstyrrelser ser hvilken omfattende påvirkning sykdommen har på alle arenaer av livet – både for den som lider, og også de de nærstående. Vi ser i dag sykere pasienter, og behandlingstiltakene er ofte mer inngripende enn før, hvilket antyder at vi avdekker og tilbyr hjelp for sent. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av dette er betydelige, og estimert til 26 milliarder kroner per år – et estimat som det er grunn for tro undervurderer de faktiske kostnadene da det ikke favner samsykelighet ved spiseforstyrrelser, ei heller alle spiseforstyrrelsesdiagnoser .
Leder for klinisk nettverk innen behandling av spiseforstyrrelser, Professor Øyvind Rø bekrefter våre erfaringer, og fremhevet nylig i NRK Dagsrevyen hva som må til for å løse situasjonen . Vi trenger flere ressurser og mer stabile fagmiljø. Det hjelper lite at helseministeren vil bevilge mer penger til behandling, når de lokale helseforetak gjør økonomiske innstramminger som rammer driftstilbud. Professor Rø peker også på noe som ikke er nevnt i helseministerens prioriteringer; vi må utforske effektiv forebygging. Når helseministeren i sin nylige replikk i NRK peker på at primærhelsetjenesten skal ha en viktig rolle i å forebygge spiseforstyrrelser, forstår vi at helseministeren ikke kjenner til hovedutfordringen. Det finnes ingen strukturelt innarbeidede forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser, og vi har begrenset kunnskap om hvilke tiltak som virker!
Behovet for mer kunnskap er nylig dokumentert i to nye rapporter: 1) vi vet ikke nok om effektive behandlingstiltak mot spiseforstyrrelser , og 2) vi vet ikke nok om hvordan vi kan forebygge spiseforstyrrelser. Politikere vil vise handlingskraft, men glemmer å etterspørre hvilke tiltak som faktisk virker. Leder av helse- og omsorgskomiteen har sendt interpellasjon til helseministeren, og spør der kritisk – hva han konkret tenker gjøre for å forebygge bedre og tilby et tilstrekkelig behandlingstilbud. Helseminister Vestre – vi skal hjelpe deg – dersom du ønsker å se effekt av bevilgninger, foreslår vi tre viktige grep:
- Styrke bemanning og sikre mulighet for stabilitet i fagmiljøene som gir behandling mot spiseforstyrrelser – og sikre samtidig at lokale prioriteringer ikke kan overskygge sentrale bevilgninger.
- Øremerke bevilgninger til forskning som gir økt kunnskap om effektiv behandling mot spiseforstyrrelser, og ikke minst – om forebygging.
- Styrke den tilgjengelige, frivillige innsatsen som tilbyr førstelinje-hjelp.
